Å legge til rette for kompetanseutvikling i faglige fellesskap – et samarbeid mellom barnehage og PP-tjenesten

Kartlegging

Kartleggingen ble gjennomført i begge kommunene våren 2018. Formålet var å belyse ulike sider ved det pedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet i de to barnehagene og samarbeidet mellom barnehage, Spesialpedagogisk støtte og PP-tjenesten. Det er stor grad av samsvar mellom resultatene fra de to kommunene, og resultatene presenteres derfor samlet.

Dokumentanalysen omfatter dokumenter på kommune- og virksomhetsnivå. Dokumentene legger vekt på at barnehagene skal være allmennpedagogiske tilbud tilpasset alle barn, og at kvaliteten på tilbudet skal bli ivaretatt gjennom helhetlig tenkning og tett samarbeid mellom ulike instanser i kommunen. Til tross for at PP-tjenesten har et klart mandat om å bidra til kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehagene, viser analysene at dette er lite tematisert i dokumenter både på kommune- og virksomhetsnivå (barnehage).

Spørreundersøkelsen ble gjennomført blant alle ansatte i de to barnehagene, og ansatte i Spesialpedagogisk støtte og PP-tjenesten som arbeider med spesialpedagogiske oppgaver i de to barnehagene. På tvers av de to kommunene viste analysene at det er stor enighet om at inkluderende fellesskap er positivt for alle barn. Det var også enighet om at spesialpedagogisk hjelp som hovedregel bør skje innenfor rammen av barnehagefellesskapet, og at både allmennpedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse er viktig for å ivareta alle barns deltakelse i barnehagen.

Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført i begge kommunene i etterkant av spørreundersøkelsen. Både ansatte og ledere var representert. Intervjuguiden bygget på resultatene fra spørreundersøkelsen. Resultatene viste at deltakerne er enige om at arbeid om inkluderende praksis omfatter alle barn, ikke bare barn med særlige behov. I praksis betyr det at alle barn skal føle seg inkludert i et fellesskap og ha tilgang til og delta i felles aktiviteter, samt at eventuelle behov for tilpasning skal skje innenfor barnehagens rammer. Det kom også fram at samarbeidet mellom barnehage, Spesialpedagogisk støtte og PP-tjenesten utfordres av at de tre virksomhetene har ulike oppgaver og lovverk å forholde seg til. Både barnehage og PP-tjenesten viser til at det er utfordrende for PP-tjenesten å gjøre seg godt nok kjent med det enkelte barn, barnegruppe og barnehage, for å kunne veilede om spesialpedagogiske tiltak innenfor barnehagens ordinære virksomhet.

Samlet viste kartleggingen at det i begge kommunene er generell tilslutning til visjonen om inkluderende fellesskap for alle barn, og at dette forutsetter et allmennpedagogisk tilbud av høy kvalitet. Det planlagte innovasjonsarbeidet bør derfor legge vekt å styrke kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbudet, slik at spesialpedagogiske tiltak som hovedregel skjer innenfor rammen av inkluderende fellesskap.

Samtidig som aktørene skal samarbeide om utvikling av ny og felles kompetanse, uttrykker ansatte i barnehagene ønske om at samarbeidet skal bidra til at PP-tjenesten får større kjennskap til barnehagens virksomhet. Kartleggingen viste imidlertid også at samarbeidet utfordres av at de involverte virksomhetene har ulike oppgaver og ansvarsforhold, og av at alle melder om knappe ressurser.

Resultatene fra kartleggingen ble presentert for prosjektgruppene i de to kommunene. Her var styrer i barnehagen og ledere i PP-tjenesten og Spesialpedagogisk støtte representert. Tilbakemeldingene fra disse møtene dannet grunnlag for en søknad til Norges forskningsråd. Søknad ble sendt høsten 2018, og tildeling forelå våren 2019. Ved etablering av SUKIP-prosjektet ble de kommunale prosjektgruppene konstituert som styringsgrupper i de to kommunene. For å koordinere samarbeidet mellom barnehage, PP-tjenesten og Spesialpedagogisk støtte og forskergruppen, ble det ansatt en kommunal prosjektleder i 50 prosent stilling i hver av kommunene.

Planlegging og etablering av lokale innovasjonsprosjekt

Barnehage A er en middels stor kommunal barnehage med seks avdelinger og om lag 100 barn i alderen 1–5 år. Styrer og assisterende styrer har lang fartstid i barnehagen og det er høy stabilitet i personalgruppen.

I samarbeid med kommunal prosjektleder skisserte styrer en plan for et innovasjonsprosjekt ved starten av høstsemesteret 2019. Forslaget ble diskutert med forskergruppen og endelig godkjent av den kommunale styringsgruppen ved årsskiftet 2019/20. I tillegg til at prosjektet skulle prøve ut en ny infrastruktur for samarbeid mellom barnehagen og PP-tjenesten, la prosjektplanen også vekt på alle ansatte i barnehagen skulle involveres, ikke bare de pedagogiske lederne.

Det overordnede målet for innovasjonsprosjektet i barnehage A, er at «alle barn skal oppleve inkludering i hverdagen i barnehagen» (Prosjektplan, barnehage A). Formuleringen er i tråd med målsettingen til SUKIP og resultatene fra kartleggingen i de to kommunene.

Et sentralt element i innovasjonen er å omgjøre et ukentlig møte som styrer har med de pedagogiske lederne til et prosjektmøte en gang i måneden (heretter omtalt som månedsmøte). Månedsmøtet skal være en arena for felles refleksjon og kompetanseutvikling mellom styrer, pedagogiske ledere i barnehagen, leder for Spesialpedagogisk støtte og PP-rådgiver. I tillegg deltar også kommunal prosjektleder og forsker. Forslaget om månedsmøte var inspirert av et tidligere samarbeid med en (nå pensjonert) PP-rådgiver. Styrer la vekt på at denne møteformen også bidro til at PP-rådgiver ble godt kjent med hva som rørte seg i barnehagen.

Styrer la videre vekt på at innovasjonsprosjektet skulle ivareta tre forhold. For det første skal temaene som tas opp i månedsmøtene ta utgangspunkt i hverdagslige utfordringer slik de pedagogiske lederne erfarer disse. For det andre skal hele personalet ved barnehagen involveres, ikke bare de pedagogiske lederne. I innovasjonsprosjektet blir dette ivaretatt ved at pedagogisk leder og PP-rådgiver i etterkant av månedsmøtet deltar på det etterfølgende avdelingsmøtet ved avdelingen som har hatt fokustid på månedsmøtet (i det følgende omtalt som oppfølgingsmøte). I tilknytning til oppfølgingsmøtet får PP-rådgiver også anledning til å bli kjent med virksomheten på avdelingen. Dermed blir det lagt til rette for det tredje elementet; at PP-rådgiver og de ansatte på avdelingene skal få mulighet til å bli bedre kjent med hverandre.

Selve månedsmøtet har en tredelt struktur. Møtet starter med at en pedagogisk leder presenterer et forberedt tema eller case fra sin avdeling som grunnlag for diskusjon og innspill fra deltakerne på møtet. Presentasjonen tar utgangspunkt i et skjema for analyse av avdelingen som styrer har utarbeidet. I skjemaet beskrives avdelingen og det redegjøres for eventuelle utfordringer og bekymringer som avdelingen opplever å stå overfor. Den andre delen av møtet fungerer som et veiledningsforum (kollegaveiledning) mellom deltakerne. Denne delen avrundes med en oppsummering, og det gjøres avtaler om hvordan pedagogisk leder skal følge opp forslag til tiltak på avdelingen. I møtets tredje og siste del innleder den kommunale prosjektleder til en metarefleksjon rundt diskusjonen som har funnet sted.

Innovasjonssyklusen avsluttes med at pedagogisk leder og PP-rådgiver på det etterfølgende månedsmøtet gir en tilbakemelding fra oppfølgingsmøtet på avdelingen og hva PP-rådgiver har observert på avdelingen. Den sykliske strukturen ble prøvd ut høsten 2019 og etablert som en fast ordning i innovasjonsprosjektet fra årsskiftet 2019/20.

Barnehage B er en kommunal barnehage med plass til om lag 140 barn i alderen 1–5 år. Barnehagen har karakter av å være en basebarnehage og barna tilhører det som av barnehagen omtales som åtte «hjemområder», det vil si faste barnegrupper med faste voksne.

På et møte mellom lederne i henholdsvis barnehage, Spesialpedagogisk støtte og PP-tjenesten våren 2019, fremmet styrer et forslag om at innovasjonsprosjektet i barnehagen skulle være: «Å lage en prosjektgruppe som skal implementere et ressursteam med mål om mer inkluderende praksis, tidlig intervensjon og å flytte kompetanse nærmere barna» (Prosjektplan, barnehage B). Ressursteamet skal være en drøftingspartner for barnehagepersonalet i saker der de står overfor utfordringer som krever kompetanse ut over det de selv besitter. Samarbeidet skal bidra til å styrke og aktivisere barnehagens evne til å bruke egne ressurser og kompetanser på en mer effektiv måte. Styrer understreker at det skal være et reelt samarbeid, og at PP-tjenesten ikke skal ha den tradisjonelle rollen som «eksperter» som veileder de andre.

Prosjektgruppen har møte en gang i måneden. Gruppen består av styrer, tre pedagogiske ledere, en barnehagelærer og en fagarbeider fra barnehagen. I tillegg deltar leder og spesialpedagog fra Spesialpedagogisk støtte, PP-rådgiver og kommunal prosjektleder. Møtet varer i to timer og er todelt. Første del dreier seg om planlegging og etablering av ressursteamet. Målet for dette arbeidet er å utarbeide en prosjektplan for innovasjonen. Andre del av møtet omtales som et møte i ressursteamet. Her står faglige diskusjoner og relasjonsbygging mellom deltakerne på agendaen. Arbeidet med å utforme innovasjonen og arbeidet med å etablere ressursgruppen er dermed parallelle prosesser som på ulike måter skal bidra til at ressursteamet kan starte sin utøvende virksomhet i januar 2020.

For å sikre at ressursteamet bygger sin framtidige virksomhet på et felles kunnskapsgrunnlag, ble det tidlig i prosessen utarbeidet en kompetanseutviklingsplan for felles diskusjoner om sentrale tema som inkludering, sentrale styringsdokumenter og PP-tjenestens arbeid med sakkyndige vurderinger. Målet er at medlemmene i ressursteamet skal bli godt kjent med hverandre og enhetene de representerer. I tillegg planlegges en intern kartlegging ved alle virksomhetene for å få god oversikt over den samlede kompetansen og ressursene som ressursteamet har tilgjengelig.

Hva ble vektlagt i de to prosjektplanene?

Den kronologiske framstillingen av arbeidet med utvikling av innovasjonsprosjektene viser at prosessen forløp ulikt i de to kommunene. Selv om begge barnehagene bygget sitt eget arbeid på den overordnede prosjektplanen fra SUKIP-prosjektet, ble det med utgangspunkt i den lokale situasjonen utviklet to ulike prosjekt. Det sentrale tiltaket i barnehage A ble forankret i to møter, henholdsvis månedsmøte og et oppfølgingsmøte på den avdelingen som hadde fokustid. Tilsvarende var etablering av et bredt sammensatt ressursteam det sentrale tiltaket i barnehage B. Nedenfor redegjøres kort for hva som kjennetegner de to prosjektene.

I begge barnehagene var styrerne sentrale ved valg av innovasjon. I tillegg deltok de kommunale prosjektlederne i utviklingen av innovasjonsprosjektene. De eksterne aktørene ble i ulik grad involvert i planleggingen av de respektive innovasjonene. I barnehage A ble det i løpet av høsten 2019 gjennomført tre månedsmøter for å prøve ut modellen. Dette ga deltakerne mulighet for å bli kjent med arbeidsmåten, før den endelige prosjektplanen ble formulert og godkjent av styringsgruppen. Med tanke på utvikling av prosjektplanen, fikk de eksterne deltakerne mindre mulighet for direkte påvirkning. Motsatt la styrer i barnehage B vekt på å inkludere PP-tjenesten og Spesialpedagogisk støtte både i valg av innovasjon og i utformingen av selve prosjektplanen.

En utfordring som kom tydelig fram i kartleggingen i forprosjektet, var at samarbeid krever ressurser. Alle aktørene ga uttrykk for at samarbeid mellom barnehagen og PP-tjenesten forutsetter bruk av mer tid og ressurser enn de har mulighet for. Særlig ga de ansatte i barnehagene uttrykk for at slikt samarbeid kan gå på bekostning av deres eget arbeid i barnegruppene. Spørsmålet om ressurser ble håndtert ulikt i de to prosjektene.

I barnehage A bygger innovasjonsprosjektet på en eksisterende møtestruktur, og innovasjonen krevde ikke organisatoriske endringer eller økt ressursbruk. Representantene fra PP-tjenesten og Spesialpedagogisk støtte ble ikke tilført ekstra ressurser i forbindelse med prosjektet. Intensjonen var at nye måter å samarbeide med barnehagen på skulle erstatte andre, mer tradisjonelle møter i barnehagen. Dermed endres måten knappe ressurser blir brukt på, fra en reaktiv til en mer proaktiv tilnærming, noe som kan være ressursbesparende for de eksterne aktørene. Innovasjonsprosjektet i barnehage B innebar møtevirksomhet ut over det ordinære i både barnehage, Spesialpedagogisk støtte og PP-tjenesten. Dette krevde omdisponering av ressurser, noe som blant annet medførte redusert tilstedeværelse i barnegruppene for de av deltakerne som hadde sitt daglige arbeid i barnehagen. I begge barnehagene kan samarbeidspartnernes deltakelse og prioriteringer forstås som et uttrykk for at de er motiverte for å delta i samarbeidet og at de er villige til å investere de ressursene som må til for å lykkes i arbeidet med å realisere innovasjonene.

I begge barnehagene er det lagt stor vekt på likeverdighet mellom deltakerne og at alle skal oppleve tilhørighet til prosjektet og de andre deltakerne. Et sentralt poeng er at relasjonen mellom deltakerne er basert på ulike og likeverdige roller, og at samarbeidet skal bidra til individuelle så vel som kollektive læringsprosesser. Det ble eksplisitt uttrykt at man ønsker å komme bort fra den tradisjonelle tenkningen om at Spesialpedagogisk støtte og PP-tjenesten er eksterne «eksperter» som skal gi råd og veiledning til barnehagepersonalet. I begge barnehagene er målet med innovasjonene å aktivisere barnehagens egen kompetanse og bidra til mer inkluderende praksiser i barnehagen, samt at Spesialpedagogisk støtte og PP-tjenesten skal få bedre innsikt i barnehagens arbeid.

Tilrettelegging for kollektive læringsprosesser ble vektlagt i begge prosjektene. I barnehage A leder styrer månedsmøtene, men det er de pedagogiske lederne som legger premissene for innholdet i møtene og hvordan arbeidet følges opp i praksis. Hele personalgruppen involveres i arbeidet, og i etterkant av månedsmøtet deltar PP-rådgiver på et møte i avdelingen som har hatt fokustid. PP-rådgiver får på den måten mulighet til å bli kjent med alle ansatte og arbeidet på avdelingene. I barnehage B er det prosjektgruppen som styrer innovasjonsarbeidet, og gruppen har dermed stor påvirkning på det som skjer. Det er imidlertid verdt å merke seg at det i denne fasen av innovasjonsprosjektet kun er de som er medlemmer av prosjektgruppen som deltar i arbeidet, men at intensjonene er at det øvrige barnehagepersonalet skal involveres i prosjektet når ressursteamet trer i funksjon. Begge prosjektene byr dermed på høy grad av lokal selvbestemmelse for deltakerne og til å forankre kompetanseutviklingen i praksisfeltet.

I barnehage A bygger kompetanseutviklingen på konkrete praktisk-pedagogiske utfordringer som personalet står overfor i sitt daglige arbeid. Formålet med innovasjonen i barnehage B er at barnehagens ansatte skal få tilgang til kompetanse og støtte i tilfeller der de står overfor utfordringer som krever kompetanse ut over det de selv er i besittelse av. I noen grad kan modellen i barnehage A beskrives som en praksisnær modell, mens modellen i barnehage B kan beskrives som en mer kunnskapsorientert modell. I begge tilfeller er imidlertid samarbeidet godt forankret i barnehagens virksomhet. Dermed bedres også PP-tjenestens kunnskap om virksomheten i barnehagen som grunnlag for deltakelse i kompetanse- og organisasjonsutvikling.

Gjennom felles møtevirksomhet skapes handlingsrom for refleksjon og utvikling av kompetanse både internt i barnehagen og mellom barnehagen og lokale samarbeidspartnere. Selv om utformingen av tiltaket er ulik i de to barnehageprosjektene, legges det opp til samarbeid som er bygget på tilhørighet, medvirkning og deltakelse for alle parter.

Autonomi

Et sentralt prinsipp i SUKIP er at innovasjonsprosjektene skal være lokalt forankret og at deltakerne skal oppleve at de «eier» prosjektet. Betydningen av lokal forankring og autonomi ble også framhevet som et sentralt resultat i Alvestad et al. (2019). Studien peker på at utviklingsprosjekter som pålegges av eksterne instanser (kommunen) i mange tilfeller begrenser barnehagens muligheter til å basere valg av temaer på egne interesser og kompetanser.

Styrerne i begge barnehagene var sentrale ved utforming av de respektive innovasjonsprosjektene, og eksterne aktører ble involvert i ulik grad. Mens valget av et tidligere møteformat i barnehage A innebar at PP-tjenesten og Spesialpedagogisk støtte først ble involvert da tiltaket skulle iverksettes, la styrer i barnehage B vekt på å involvere PP-tjenesten og Spesialpedagogisk støtte både i valg av innovasjon og i arbeidet med å utforme tiltaket. At både styrerne og lederne for Spesialpedagogisk støtte deltok aktivt i all møtevirksomhet som fant sted i den tidlige fasen av innovasjonsprosjektene, bidro til å forankre prosjektet hos begge de to samarbeidspartnerne.

Et viktig trekk ved innovasjonsarbeidet i barnehage A er at aktivitetene i prosjektet er handlingsrettet og involverer både pedagogiske ledere og ansatte på avdelingene. Videre har prosjektet en relativt kort tidshorisont ved at det tar utgangspunkt i to etablerte møteformater, henholdsvis pedagogisk ledermøte og avdelingsmøtet. I barnehage B ble det etablert en ny organisatorisk enhet som på lengre sikt skulle bli en kompetansebase i barnehagens samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Innovasjonen hadde dermed lengre tidshorisont, og handlingsaspektet var i den innledende fasen primært knyttet til deltakerne i teamet og involverte i mindre grad det øvrige personalet i barnehagen.

Begge prosjektene legger vekt på at det er barnehagens behov for utvikling av en infrastruktur for kompetanse for inkluderende praksis som skal vektlegges. De to prosjektene er forskjellige med tanke på aktivitetenes tidshorisont og handlingsdimensjon. I en travel arbeidshverdag vil en kort tidshorisont og integrering av prosjektets kjerneaktiviteter i den ordinære virksomheten styrke deltakernes muligheter for å gjennomføre aktivitetene. Begge deler har konsekvenser som drivere i prosjektet, noe som i sin tur igjen vil ha betydning for personalets opplevelse av engasjement og medansvar for prosjektet som et felles anliggende og for prosjektets bærekraft. Den lokale forankringen kan derfor ikke reduseres til et spørsmål om hvem som utformer og leder prosjektet, også hvordan det utformes og ledes.

Tilhørighet

Tilhørighet handler om i hvilken grad prosjektarbeidet ivaretar deltakernes muligheter til å identifisere seg med prosjektets formål, og om arbeidsformene i prosjektet gir muligheter for meningsfull samhandling med øvrige deltakere. I de senere årene er partnerskap og tverrfaglig samarbeid framhevet som vesentlig i arbeidet med kompetanseutvikling og inkluderende praksiser (Solli, 2017), og samarbeidet mellom barnehage og PP-tjenesten spesielt (Fasting, 2019; Fasting & Breilid, 2020; Moen et al., 2018; Tveit et al., 2012). Analytisk kan grad av tilhørighet beskrives som et skille mellom svak og sterk tilhørighet. I denne sammenhengen knyttes tilhørighet både til samarbeidet mellom barnehage og eksterne instanser og til deltakernes involvering og medansvar for prosjektets aktiviteter. Prosjektplanene i barnehagene legger vekt på at prosjektets aktiviteter skal bidra til å styrke den gjensidige forståelsen av ansvar og oppgaver mellom barnehagen, PP-tjenesten og Spesialpedagogisk støtte. Tiltakene vil også bidra til å imøtekomme de utfordringene som ble avdekket i kartleggingen som fant sted i forkant av prosjektene, hvor det ble pekt på at barnehagepersonalet opplever at PP-rådgiverne har svak forståelse av arbeidet i barnehagen.

Styrer i barnehage A la vekt på at prosjektet skulle gi personalet i barnehagen og PP-rådgiver bedre mulighet til å bli kjent med hverandre. Dette ble ivaretatt ved at PP-rådgiver, leder for Spesialpedagogisk støtte og kommunal prosjektleder deltok som faste deltakere i månedsmøtet. I tillegg deltok PP-rådgiver på oppfølgingsmøtet på avdelingen sammen pedagogisk leder. Barnehager har en sammensatt personalgruppe med varierende kompetanse, og i det daglige arbeidet med barna blir oppgavene fordelt mellom de ansatte. Dette har betydning for hvem som deltar, og på hvilken måte den enkelte deltar i innovasjonsprosjektet. Ved at aktivitetene i prosjektet involverte ansatte på ulike nivå, henholdsvis styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet på avdelingen, ble det mulig for hele personalet å etablere sterk tilhørighet til prosjektet. Det betyr ikke at alle opplever like sterk grad av involvering og medansvar for prosjektet. Deltakerne på månedsmøtet får større muligheter for å få en sterk tilhørighet til prosjektet og samarbeidspartnerne, mens personalet på avdelingene sannsynligvis vil ha en noe svakere tilhørighet.

I barnehage B ble det lagt vekt på at alle samarbeidspartene skulle være godt representert i prosjektgruppen. Formålet med samarbeidet i denne fasen er å utarbeide en prosjektplan og å etablere et felles kunnskapsgrunnlag og gode relasjoner mellom medlemmene i det framtidige ressursteamet. Mens deltakerne i prosjektgruppen har gode muligheter for å etablere sterk tilhørighet både til hverandre og til prosjektets aktiviteter, framstår imidlertid mulighetene for etablering av tilhørighet til prosjektet og samarbeidspartnerne for det øvrige barnehagepersonalet på det nåværende tidspunkt som svak. Spørsmålet om aktørenes muligheter for utvikling av tilhørighet til prosjektet framstår dermed som mer sammensatt i barnehage B enn i barnehage A.

Å innarbeide prosjektaktivitetene i den ordinære virksomheten øker sannsynligheten for bredere involvering og kollektive forpliktelser i personalgruppen. Dette styrker tilhørigheten til fellesskapet og prosjektet. Sterk tilhørighet vil styrke bærekraften i prosjektet og gjøre det mindre sårbart for forstyrrelser og sammenbrudd.

Kompetanse

Støtte til utvikling av kompetanse retter oppmerksomheten mot hvordan prosjektets infrastruktur ivaretar deltakernes forutsetninger for å delta i prosjektaktivitetene, behov for kompetansestøtte og innovasjonsprosjektets overordnede mål om utvikling av kompetanse for inkluderende praksiser. Ivaretaking av kompetansestøtte stiller store krav til barnehagens organisatoriske kapasitet for å drive barnehagebasert kompetanseutvikling (Sivertsen et al., 2021). På den ene siden er det tett samarbeid mellom ansatte som har ulik utdanningsbakgrunn (barnehagelærere, fagarbeidere og ufaglærte), noe som har konsekvenser for deltakelse i kompetanseutvikling. På den andre siden står barnehagene også overfor forventninger om nye måter å samarbeide med PP-tjenesten og deltakelse i partnerskap med universitets- og høyskolesektoren.

Prosjektet i barnehage A er integrert i barnehagens ordinære møtestruktur, og aktivitetene i månedsmøtet er knyttet til presentasjoner og diskusjon om utfordringer slik de pedagogiske lederne erfarer disse i det daglige arbeidet med barna. Dermed er behovet for kompetansestøtte innarbeidet i selve aktiviteten på månedsmøtet. I barnehage B initieres kompetansebehovet av utfordringer som personalet står overfor i sitt pedagogiske arbeid. Den grunnleggende idéen er at kompetansen i ressursteamet skal aktivisere og supplere den kompetansen som barnehagepersonalet er i besittelse av.

Uten at det er eksplisitt uttrykt, speiler designet for innovasjonen i begge barnehagene innsikter om at samtaler og diskusjoner mellom deltakerne i seg selv ikke er tilstrekkelig for utvikling av praksis. Snarere er det en fare for at (generelle) samtaler kan bidra til å bekrefte og forsterke en etablert praksis. Messiou og Ainscow (2015) framhever at samarbeid mellom lærere, i dette tilfellet barnehagelærere, spesialpedagoger og PP-rådgivere, der en kombinerer samtaler med å prøve ut forslag og nye tiltak, vil være en mer effektiv strategi med tanke på endring av praksis enn refleksjon og diskusjon av praksis alene.

Prosjektplanene i begge innovasjonsprosjektene legger vekt på at samarbeidet skal bidra til å aktivisere og utvikle den interne kompetansen som er i barnehagen. De har imidlertid en noe ulik tilnærming til arbeidet med å definere behov og hvordan den interne kompetansen i barnehagen skal aktiviseres og utvikles. Prosjektplanen i barnehage A beskriver mål, organisering, aktiviteter og fordeling av ansvar. Her er ingen eksplisitte formuleringer knyttet til utvikling av kompetanse i prosjektplanen. Den underliggende forståelsen synes å være at kompetanse antas å være noe personalet har og som aktiviseres og utvikles i kollektive prosesser i barnehagens hverdagslige aktiviteter.

I barnehage B er søkelyset i denne fasen av prosjektet rettet mot å etablere et felles kunnskapsgrunnlag og å få oversikt over den samlede kompetanse i barnehagen og hos de eksterne samarbeidspartnerne. Tanken er at denne kompetansen skal aktiviseres og settes i spill ved bestillinger av forhåndsdefinerte kompetansebehov fra barnehagepersonalet. Selv om målet også her er å aktivisere og bruke den kompetansen som er i barnehagen, er koblingen til den (spesialpedagogiske) kompetansen som ressursteamet representerer ikke direkte knyttet til barnehagens ordinære virksomhet og samarbeidsstrukturer.

Kompetanse kan enten forstås som noe en har / ikke har (noe ytre), eller som noe som aktiviseres i arbeid med konkrete aktiviteter (noe indre). I barnehage A betraktes kompetanse som noe «indre», som aktiviseres i arbeid med og drøfting av konkrete hendelser og tematikker hentet fra barnehagens hverdagspraksis. Også i barnehage B er den grunnleggende idéen å aktivisere barnehagens egen interne kompetanse. Etablering av ressursteam kan imidlertid forstås som at det er behov for en form for «ytre» kompetanse som kan supplere og utvide denne. Felles er imidlertid en grunnleggende antakelse om at alle deltakerne har kunnskap som er verdifull, og at alle kan komme med viktige bidrag inn i samarbeidet. Dermed tilkjennegis anerkjennelse av deltakernes respektive kompetanser. Begge prosjektene har også som mål å bidra til at Spesialpedagogisk støtte og PP-tjenesten skal få mer kunnskap om den allmennpedagogiske praksisen i barnehagen.