Kulturell bærekraft – praksiser i samiske barnehager

Sammendrag

I Norge går ca. tusen barn i samiske barnehager (Statistisk sentralbyrå, 2016). I denne artikkelen utforsker vi hvordan samiske barnehagers verdiforankring kan settes i sammenheng med begrepet kulturell bærekraft. Vi bygger på et kvalitativt datamateriale fra intervju med ansatte og observasjoner i seks samiske barnehager i Norge. Kulturell bærekraft handler om retten til selvbestemmelse over egen kultur, jf. FNs urfolkserklæring artikkel 3. Målene om økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft henger sammen: Økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å ivareta og utvikle kulturell bærekraft (Landbruks- og matdepartementet, 2018). Vår studie belyser hvordan praksisen i samiske barnehager kan forstås som kulturell kapital (Bourdieu, 2006) og som bærekraftsindikatorer. Dette innbefatter en forståelse av at kultur er en nødvendig forankring for å skape et bærekraftig samfunn som utvikler øko-kulturell sivilisasjon (Soini & Birkeland, 2014). Vår studie synliggjør hvordan samiske barnehagers vektlegging av samisk kultur gjennom praktiske handlinger og mytiske fortellinger bygger et fundament for bærekraft i praksis. Vi avslutter med å skissere hvordan barnehagepedagogikken generelt kan trekke veksler på dette.

ENGLISH ABSTRACT

Cultural sustainability – daily practices in Sámi ECEC

The United Nation’s Sustainable Development Goals reflect the three dimensions of sustainable development: climate and environment, economic conditions, and social conditions. On a general basis, kindergartens play an important role in preparing the coming generations for building a sustainable society (Kunnskapsdepartementet [Ministry of Education], 2017; Wals & Benavot, 2017). In Norway, the approximately 1,000 children attending Sámi kindergartens are spread across the country (Statistisk sentralbyrå [Statistics Norway], 2016). This article explores how the underlying values in Sámi kindergartens can be linked to the concept of cultural sustainability by examining qualitative data material from interviews with kindergarten staff and observations in six Sámi kindergartens in Norway. The study points out how the practices in Sámi kindergartens can be understood as cultural capital (Bourdieu, 2006) and as sustainability indicators. This is based on an understanding that culture is a necessary anchor for creating a sustainable society that develops an eco-cultural civilization (Soini & Birkeland, 2014). Our study also points out how Sámi kindergartens’ emphasis on Sámi culture through practical actions and mythical narratives provides a foundation for sustainability in practice. We conclude by outlining how kindergarten pedagogy in general can draw on this.