Transspråking i en samisk barnehageavdeling

Sammendrag

Kystområdene i Finnmark har en lang samisk historie, der fornorskningsprosessene har ført til språkskifte i mange familier og til norsk som dominerende språk. Vitalisering av sjøsamisk og flyttsamisk identitet og språk vises blant annet i samisk institusjonsbygging. Denne artikkelen handler om praksiser samiske barnehagelærere bruker for å styrke samisk språk og kultur i en vitaliseringskontekst. I forskningsprosjektet «Styrking av samisk språk og kultur» ble GoPro-teknologi brukt for å observere rutiner som samlingsstund og måltid. Utfordringer for de ansatte var å øke barnas bruk av nordsamisk, i tillegg til å utvikle og gjøre eksplisitt pedagogiske praksiser som er basert på samisk kultur og tradisjon for barneoppdragelse. Pedagogisk transspråking (García & Wei, 2014) beskriver de ansattes praksiser tospråklige praksis, som bærekraftig transspråking i minoritetsspråksituasjoner (Cenoz & Gorter, 2017), med særlig vekt på revitalisering og urfolks behov (Seals & Olsen-Reeder, 2020) og samisk pedagogikk (Päiviö et al., 2023). 

ENGLISH ABSTRACT

Translanguaging in a Sámi kindergarten departement

The coastal areas in Finnmark have a long Sámi history, where the Norwegianization processes have led to language change in many families and to Norwegian as the dominant language. Revitalization of Sea Sámi and Migrant Sámi identity and language is shown, among other things, in Sámi institution building. This article is about practices Sámi kindergarten teachers use to strengthen Sámi language and culture in a revitalization context. In the research project “Strengthening Sámi language and culture,” GoPro technology was used to observe routines such as gathering time and meals. Challenges for the staff were to increase the children’s use of North Sámi, in addition to developing and making explicit educational practices that are based on Sámi culture and tradition for child-rearing. Pedagogical translanguaging (García & Wei, 2014) describes the employees’ bilingual practices, such as sustainable translanguaging in minority language situations (Cenoz & Gorter, 2017), with particular emphasis on revitalization and the needs of Indigenous people (Seals & Olsen-Reeder, 2020) and Sámi pedagogy (Päiviö et al., 2023).