«Vi må gjøre som nordmenn, gå på tur og sånn, integrere oss»: Flyktningforeldres erfaringer med barnehagen

  • Hilde Hjertager Lund Høgskulen på Vestlandet, Norge

Sammendrag

Artikkelen undersøker flyktningforeldres erfaringer i møte med norsk barnehage og baserer seg på semistrukturerte intervjuer med 12 foreldre, samt observasjonsmateriale fra hente- og bringesituasjoner i barnehagen. Følgende forskningsspørsmål er formulert: Hvordan opplever flyktningforeldre samarbeidet og møtet med barnehagen? Hvilke forhold i foreldresamarbeidet bidrar til tilhørighet og anerkjennelse? For å analysere funn fra studien anvendes Bourdieus (1995, 1996) teori om kulturell kapital, habitus og symbolsk makt, samt Berrys (1997, 2005) akkulturasjonsperspektiv. Funn fra studien diskuteres i lys av institusjonaliserte barnehagepraksiser, oppfatninger om foreldreskap, strukturelle og sosiale forhold, og endringsprosesser flyktninger gjennomgår i et nytt land og kultur. Funn viser at flyktningforeldrene opplever spenninger mellom gode erfaringer og usikkerhet i møte med barnehagen, og at manglende forståelse av kulturelle koder og språkbarrierer ser ut til å komplisere foreldresamarbeidet med barnehagen. I artikkelen argumenteres det for perspektiv om flytende integrasjon (Skrobanek & Jobst, 2019) som bedre egnet til å fange kulturell kompleksitet i flyktningers akkulturasjonsprosesser og de strukturerende samfunnsmessige mekanismer som former grupper og individers handlinger. For å bidra til økt anerkjennelse og tilhørighet i barnehagen, må barnehagepersonalet bevisstgjøres egne profesjonelle handlinger og utvikle mer fleksible og kultursensitive profesjonspraksiser i møte med flyktningforeldre.

English abstract

“We must do what Norwegians do, go hiking and stuff, and integrate”: Refugee parents’ experiences with ECEC

The article examines refugee parents’ experiences in encounters with Norwegian kindergartens based on semi-structured routines with 12 parents, as well as observational material from pick-up and drop-off situations in the kindergarten. The following research question has been formulated: How do refugee parents perceive the cooperation and encounter with the kindergarten? What aspects of parental cooperation contribute to belonging and recognition? The findings are analysed using Bourdieu’s (1995, 1996) theory of cultural capital, habitus and symbolic power and Berry’s (1997, 2005) acculturation perspective. Findings from the study are discussed considering institutionalised ECE practices, perceptions of parenthood, structural and social conditions, and change processes refugees undergo in a new country and culture. Findings show that refugee parents experience tensions between good experiences and uncertainty in their encounters with ECE. A lack of understanding of the cultural codes and language barrier complicate parental cooperation with the kindergarten. The article argues for the perspective of fluid integration (Skrobanek & Jobst, 2019) as better suited to capturing cultural complexity in refugees’ acculturation processes and structuring social mechanisms that shape the actions of groups and individuals. To increase recognition and belonging in kindergartens, kindergarten staff must be aware of their professional practices and develop more flexible and culturally sensitive professional practices in their encounters with refugee parents.

Publisert
2022-11-25
Hvordan referere
Lund, H. H. (2022). «Vi må gjøre som nordmenn, gå på tur og sånn, integrere oss»: Flyktningforeldres erfaringer med barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 19(3). https://doi.org/10.23865/nbf.v19.385
Seksjon
Artikler
Emneord (Nøkkelord)
parenthood, refugees, cultural capital, belonging foreldreskap, flyktninger, kulturell kapital, tilhørighet