Call for paper: Med et pedagogisk blikk på transspråking i barnehagen

Call for papers til temanummer i Nordisk Barnehageforskning:
Med et pedagogisk blikk på transspråking i barnehagen

Frist for å sende inn sammendrag: 1. mai 2022

Gjesteredakøterer: Johanne Ilje-Lien, OsloMet, Katrine Giæver, OsloMet og Line Møller Daugaard, VIA University College

Bakgrund
Verden over er språket i utdanningsinstitusjonene samfunnets dominerende språk, og for svært mange barn et annet enn språket det kommuniseres på i hjemmet eller i lokalsamfunnet. I tråd med en økende grad av barn med flerspråklig bakgrunn i skandinaviske barnehager, har styrende dokumenter lagt vekk på kulturelt og språklig mangfold som en berikelse for hele barnegruppen (Skolverket, 2019; Utdanningsdirektoratet, 2017). Samtidig påpeker flere forskere i Norden at lærere kan virke styrt av en enspråklig ideologi basert på en ide om at utvikling av språkferdigheter avhenger av at de flerspråklige barnas ulike språk holdes adskilt til egne domener. Språklige praksiser i barnehagen kan være komplekse, og spenningene mellom et enspråklig og et flerspråklig fokus kan føre til stor usikkerhet blant barnehageansatte om hvordan de både skal støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas majoritetsspråklige kompetanse.

Et pedagogisk blikk på transspråking i barnehagen
Målet med dette temanummeret er å inspirere og diskutere mulige praksiser for å innlemme et videre perspektiv på barns språkrepertoar i barnehagen, og å gi barnehagepersonalet, undervisere og studenter et styrket faglig fundament for å jobbe med flerspråklighet. Temanummerets omdreiningspunkt er transspråklige praksiser i nordiske barnehager. Transspråking beskriver en pedagogisk praksis og prosess hvor en tilrettelegger for fleksibel og tilpasset bruk av ulike språklige trekk, variasjoner og andre kommunikasjonsuttrykk i utdanningen (García & Wei, 2014). Ideologien bak transspråking har sitt utspring i en forståelse av at flerspråklighet ikke kan reduseres til en ren kognitiv operasjon, men omfatter dynamiske og flytende praksiser som oppstår i handling og tale og i relasjon til personer, tid og sted (Wei, 2018). Transspråking utgår slik sett fra en utvidet tenkning om flerspråklighet hvor alle barnets semiotiske ressurser forståes som deler av et helt kommunikasjons repertoar der estetiske, kroppslige og emosjonelle uttrykksformer inngår.

I forskningen knyttes transspråking ofte til en skolekontekst, mens transspråkningsperspektivet i mindre grad synes å ha funnet veien til barnehagens praksiser. I de senere år kan man dog spore en økende interesse for transspråking i den nordiske barnehageforskningen. Denne interessen ønsker vi med dette temanummeret å stimulere og konsolidere. I temanummeret ønsker vi å utforske hva som skjer når transspråklige praksiser og didaktiske metoder beveger seg over fra skole til barnehagekontekst, der det språklige miljøet i større grad preget av emosjonelle, kroppslige og estetisk dimensjoner. Derfor er det behov for å utvide det pedagogiske blikket på transspråking i barnehagen, og temanummeret søker å belyse følgende spørsmål:

• Hvilke transspråklige praksiser utfolder seg i nordiske barnehager?
• Hvordan kommer estetiske og kroppslige praksiser til uttrykk som del av transspråking i
        barnehagen?  
• Hvordan blir transspråklige praksiser i barnehagen møtt av personale og foreldre? 
• Hvordan blir transspråklige praksiser møtt og forhandlet i barnefelleskapet?
• På hvilke måter kan en åpning for transspråklige praksiser i barnehagenvære med å utvikle
        den pedagogiske praksisen?  

Spørsmålene er veiledende, og vi ønsker alle innfallsvinkler til transspråklige praksiser velkommen – og gjerne perspektiver på transspråking, som har vært lite tematisert før, for eksempel: atmosfære; estetiske dimensjoner og uttrykksmåter; emosjoner og affekt; relasjoner, herunder foreldresamarbeid, flerspråklig personale, barnehagelærer-barn og barn-barn; barn og foreldres identitet, eierskap og medvirkning samt små barns gryende flerspråklighet. Målgruppen for temanummeret er barnehagelærere i praksisfeltet, studenter innenfor barnehage- og spesialpedagogikk, samt forskere på barnehagefeltet.



Tidsplan
Frist for å sende inn sammendrag:                      1. mai 2022

Frist for tilbakemelding på sammendrag:            15. juni 2022

Frist for full artikkel:                                         1. november 2022

Frist for tilbakemelding fra fagfeller:                 1. februar 2023

Frist for endelig artikkel:                                   1. mai 2023
Forventet publisering:                                       november 2023

Logg inn på Nordisk barnehageforskning her og send inn sammendrag på ca 500 ord. Merk sammendraget med TRA_Tittel

 

Om redaktørene:

Førsteamanuensis Johanne Ilje-Lien er initiativtaker til temanummeret. Hun underviser og veileder på bachelor- og masternivå på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. I sitt doktorgradsarbeid så Johanne nærmere på betydningen av de estetiske dimensjonene i språklig samhandling når barn og personalet ikke ennå deler et felles talespråk. Ideen til temanummeret sprang ut av avhandlingsarbeidet hvor Johanne så et behov for ytterligere barnehageforskning med fokus på transspråking som mer enn barns talespråklige repertoar, noe som i liten grad har vært forsket på tidligere. Hun leder et skandinavisk forskningsnettverk for flerspråklighet, estetikk og mangfold. Sammen med Katrine Giæver deler hun lederansvar for forskningsgruppen Kulturelt og språklig mangfold i et globalt perspektiv.

Førsteamanuensis ved OsloMet Katrine Giæver har i sin forskning vært opptatt av språk og flerspråklighet i en pedagogisk kontekst, og peker i sin avhandling på behovet for mer forskning rundt en allsidig forståelse av flerspråklighet og inkluderende språkmiljøer i barnehagen. Katrine har tidligere vært ansatt ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og arbeider nå ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet, med særlig fokus på flerspråklighet og kulturelt mangfold. Hun har i tillegg til å ha skrevet læreboka “Inkluderende språkfellesskap i barnehagen” (Fagbokforlaget 2014) og en rekke artikler om språklig og kulturelt mangfold, erfaring som fagfelle både for norske og internasjonale tidsskrifter og som konsulent for antologier for ulike norske forlag.

Dosent Line Møller Daugaard er forskingsleder ved Progran for språk og litterasitet ved Forskningssentereret for pedagogikk og dannelse ved VIA University College i Aarhus, Danmark, og er tilknyttet lærerutdanningen hvor hun underviser om flerspråklighet i pedagogiske institutioner. Line sitter i flere arbeidsgrupper, blant annet den nasjonale følgegrupppen for den danske regjeringens strategi for å styrke fremmedsspråk i utdannelsessystemet, samt Språkutvalget i Region Midtjylland. Line har mange års erfaring med forskning på flerspråklighet i grunnskolen og har de senere år særligt interessert seg for språklige praksiser blant de yngste barna i danske vuggestuer (0-3 år). Siden 2021 har hun vært den danske redaktøren for det nordiske forskningstidsskrift NORDAND – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning og fungerer fra 2022 som ansvarshavende redaktør.